De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg
skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Jeg hadde for en tid tilbake et innlegg i avisen som kom med spørsmål om Frp`s samepolitikk. Innlegget var en direkte følge av at Frp`s sametingsrepresentanter skrev et innlegg for å prøve på å tilbakevise påstander avisen Sagat hadde kommet med.

Mitt hovedspørsmål var såre enkelt: «Hvem er det egentlig som driver samepolitikken for Frp?»

Men svaret som jeg ventet på kom ikke. Men man kan fortsatt stille samme spørsmål siden det kommer et motinnlegg fra en rådgiver i Frp som arbeider på partikontoret i Oslo.
Han blander inn både fanden og bibelen i en slik sak og det er bekymringsverdig, for hvem er fanden for det samiske folk når man leser Frp`s mange forslag, innlegg og program?

Hvis det skulle eksistere et flertallsdiktatur i en organisasjon må noen føre diktatet i penn, men det tilsier ikke at de som skal bli diktert skriver under.

Ronny Wilhelmsen
Sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

En invitasjon fra Marion Palmer, til Samefolkets dag 6 februar:

“Samefolkets dag 6. februar
Verdens første samiske roman ble skrevet
i Repparfjord for 100 år siden

I 2012 er det 100 år siden den første samiske romanen ble utgitt. ”Bæivve-Alggo” (Dagen gryr) handler om oppveksten til sjøsamegutten Abo, og skildrer sjøsamenes liv på den tida.

Forfatteren, Anders Larsen – født i Segelvik i Kvænangen i Troms i 1870 – kom som nyutdanna lærer fra Tromsø seminarium, først til Rafsbotn i Alta, og i september 1901 sto det i Finmarksposten: ”Som lærer i Kvalsund sogne er af Skolestyret ansat Lærer Anders Larsen fra Alten, i kredserne Repparfjord, Refsbotten, Næverfjord og Komagnes.”

Romanen skreiv han, i ledige stunder, i Repparfjord, mellom lærergjerninga og jobben som redaktør for den første samiske nyhetsavisa ”Sagai Muittalægje” (Nyhetsfortelleren) som kom ut to ganger i uka fra 1904-1911. Larsen bodde på Fjordbotten skole i Repparfjord. Der redigerte han avisa. Der skrev han manus til romanen som han ga ut på eget forlag i 1912. I 1918 flytta han, via Skånland, til sin kones hjemtrakt, i det som da het Trondenes kommune, i Troms, og bodde der til han døde i 1949.

For meg var det en stor sensasjon da jeg på 90-tallet oppdaga at “verdens første samiske roman” – faktisk er skrevet i Kvalsund kommune, og en av mine hjertesaker har vært å markere det. 100 år etter at romanen kom ut, er den fortsatt ikke tilgjengelig på norsk, noe jeg håper vil skje i løpet av jubileumsåret.

På Samefolkets dag, den 6. februar kl. 12, inviterer jeg til en enkel markering av den samiske pioneren Anders Larsen, og hans roman ”Bæivve-Alggo” – på muren som står igjen etter Fjordbotten skole i Repparfjord – der romanen er skrevet. (Ta av fra RV 94 mot Klubbukt – ca en km.)

Hjertelig velkommen! Hilsen Marion Palmer"

I et leserinnlegg under overskriften «Sagat på villspor om FrP» underskrevet sametingsrepresentantene for Fremskrittspartiet fremmes det flere synspunkter, påstander og spørsmål. De presiserer at det samiske er berikende for Norge og at de ønsker å opprettholde det, de mener videre at dette er et offentlig ansvar. Så langt følger jeg logikken.
Men så understreker de i samme åndedrag nødvendigheten av å nedlegge Sametinget som organ.
Det første jeg tenkte var….. logisk??? For oss i Arbeiderpartiet er det en brist på intellektet her.
Frp vil altså ivareta det samiske, men ikke at vi samer skal ha noe å si for vår egen hverdag?
Som vanlig sier Frp ingenting om hvordan vi samer skal kunne komme til orde for å sikre vårt språk, vår identitet og videre eksistens når Sametinget er fjernet.
Kanskje Frp burde se på om det ikke finnes et mere intellektuelt perspektiv i saken?

Debatten om Sametingets være eller ikke være burde for lengst vært lagt død, men dette henger også nøye sammen med den enkeltes intellekt. Sametinget er en sterk og viktig forlengelse av det folkevalgte demokratiet, det har kommet for å bli. I stedet for å dvele ved slike forhistoriske diskusjoner, så burde Frp nå vært sitt ansvar bevisst i forhold til deres egne uttalte målsetninger om ivaretakelse av samisk språk og kultur. Samiske skoler legges ned, elevtallet på antall samiskelever går ned, vi sliter fortsatt med fraflytting, reindrifta har utfordringer med stadig økende arealinngrep, sjøsamiske næringer må ivaretaes og styrkes. Man skulle tro at Frps sametingsgruppe så lenger enn til neste valg, selv med ulike meninger har vi som sametingsrepresentanter på tvers av politisk tilhørighet et ansvar i å ta det demokratiske ansvaret på alvor når vi sitter på Sametinget.

I Frps tilfelle er det betimelig å stille spørsmålstegn ved hva partiet egentlig mener, når de vil ivareta det samiske samfunnet med et system uten sametinget, uten at vi samer selv skal ha et ord med på laget og i tillegg at samiske medier som blir sett på som politiske motstandere.

I innlegget til sametingsrepresentantene kommer en setning som for meg karakteriserer avisen Sagat som politisk motstander. Frp hevder at Sagat fører et språk som åpenbart krysser grensen for det som er akseptabel språkbruk om politiske motstandere. Hvorfor denne påstanden?
Avisens virke slik jeg ser det er på en nøytral måte forsøke å formidle nyheter og aktuelle saker til den samiske befolkningen på en upartisk måte. Sagat har skrevet kritiske artikler om alle, også om Arbeiderpartiet. Mediene har og skal ha en kritisk vinkling til vårt arbeid som politikere, det er en berikelse for hele samfunnet at vi får gode diskusjoner om samiske saker. Jeg vil hevde at det er velgernes rett å få se, lese og høre oss politikere svare for vår politikk, eller manglende politikk.
Hvis det å stille kritiske spørsmålstegn ved Frps samepolitikk, eller rettere sagt fravær av samepolitikk, skal oppfattes dithen at mediene er politiske fiender av Frp så er det noe partiet ikke har skjønt. Kan den samiske befolkningen også være en politisk motstander for Frp i Norge?

Mens vi er inne på velgernes rett til å få se, lese og høre politikere svare for seg, så vil jeg avslutningsvis stille et siste spørsmål til sametingsrepresentantene fra Frp. Første gang jeg så dette innlegget fra Frp var på nettstedet Origo. Det var skrevet av en fylkestingsrepresentant fra Frp i Akershus, som også er ansatt på partikontoret til Frp i Oslo. I etterkant dukket det opp i avisen Sagat – nå underskrevet av sametingsrepresentantene for Frp.

Hvem er det egentlig som driver samepolitikken for Frp?

Ronny Wilhelmsen
Sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

*Ságats Oddgeir Johansen og Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen gir sitt besyv på FrPs tilsvar til lederartikkel i Ságat. Begges utspill bærer preg av at de to leser FrP-forslag som fanden leser bibelen. *

Dette utgangspunktet gjør det selvsagt litt vanskelig å skulle driste seg til å kommentere, men jeg lar det stå til.

Johansen siterer et FrP-forslag på Stortinget: det ikke er en offentlig oppgave å tilgodese barnehager med en spesiell kulturell eller etnisk tilknytning». Og spør: Hvor langt er dette fra å beskrive det samiske som et problem?
Svar: Det å IKKE ville forskjellsbehandle barnehager basert på kulturell eller etnisk tilknytning, er vel ganske LANGT fra å beskrive det samiske som et problem.

Både Johnsen og Wilhelmsen synes å mene at fordi Sametinget er opprettet, så kan man ikke være for å nedlegge det. Det er en logisk brist. Fylkeskommunene er også opprettet, FrP (og Høyre) er for å nedlegge disse også. På samme måte som en rekke av de oppgavene fylkeskommunene løser i dag da må løses av andre, enten staten direkte eller kommunene, må Sametingets oppgaver løses av andre, enten staten direkte eller kommunene.

Wilhelmsen forstår ikke at FrP kan både være for samer, og mot sametinget. For som han spør, ”FrP vil altså nedlegge sametinget, men ikke at samer skal ha noe å si for vår egen hverdag?” Med fare for å gjenta til det kjedsommelige: Alle borgere av landet, samer som nordmenn (samer er jo også nordmenn), har lik rett til å påvirke sin hverdag gjennom valg til kommunestyrer, fylkesting og Storting. Det er gjennom disse folkevalgte forsamlinger, valgt og satt sammen av representanter uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og legning, at vi alle kan påvirke vår hverdag.

I tillegg til at den som selvsagt har størst ansvar for sin egen hverdag, enten man er same eller ikke, er den enkelte selv.

Wilhelmsen sier også ”som vanlig sier FrP ingenting om hvordan vi samer skal kunne komme til orde for å sikre vårt språk, vår identitet og videre eksistens når Sametinget nedlegges.” Som vanlig ingenting? En ting er å lese FrPs forslag og program som fanden leser bibelen, men jeg begynner å forstå at noen bedriver avansert form for skumlesing, og derfor ikke får meg seg alle detaljer. La meg derfor sitere fra den samme artikkel som Johnsen og Wilhelmsen har reagert på: ” Derfor mener FrP at arbeidet med å sikre samisk språk, kultur og tradisjoner, bør gjøres gjennom ordinære folkevalgte organer eller organer med utspring fra disse, samt på frivillig basis.” Tenk det Hedda! Dette er faktisk ordrett sitat fra FrPs sametingsprogram.

FrPs synspunkter lanseres for øvrig i dagens medieverden i alle de kanaler og plattformer vi har tilgjengelige. I likhet med andre partier og organisasjoner.

Fylkespartileder Ingalill Olsen fra Finnmark Arbeiderparti har sammen med representanter fra flere av kystkommunene hatt møte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i dag. Trålernes leveringsforpliktelser og statsrådens arbeid med sjømatmeldinga var tema for møte. Statsråden fikk en grundig orientering om situasjon langs Finnmarkskysten fra representantene fra Hasvik, Hammerfest, Lebesby, Gamvik, Båtsfjord. Det er enighet om å fortsette dialogen omkring trålernes leveringsforpliktelser. Finnmark Aps krav er at den fisk som gjennom trålkonsesjoner en gang er gitt for levering i Finnmark, skal landes i Finnmark.

Delegasjon fra Arbeiderpartiet i Finnmark tok opp en klar misnøye med virkemiddelapparatets håndtering av fiskerinæringas behov for omstrukturering. – Vi krever at man snarest tar en gjennomgang av dette, slik at de bedrifter som jobber med omstilling/omstrukturering får den hjelp de trenger, sier fylkespartileder Ingalill Olsen.

Rekruttering til fiskaryrket var også berørt på møtet og finnmarksrepresentantene er fornøyd med at ordningen med tildeling av nye deltakeradganger til fiskere under 35 år har vært vellykket. – Dette er en ordning som bør videreføres, sier Ingalill Olsen.

Finnmark Arbeiderparti har invitert fiskeriministeren til Hammerfest i forbindelse med arbeidet med den nye sjømatmeldinga. Utvikling av sjømatnæringa, herunder situasjon for landindustrien og deres mulighet for bearbeiding og produktutviking av den fisk som skal landes i Finnmark, vil være tema for et samrådet som skal arrangeres i Hammerfest 21. februar. Industriaktører fra både store og små bedrifter i fylke vil bli spesielt invitert til samrådet.

Delegasjon fra Finnmark Ap bestod foruten fylkespartilederen av:
Fylkesvaraordfører Ann-Solveig Sørensen, Båtsfjord
Ordfører Eva Husby, Hasvik
Varaordfører Bjørn Pedersen, Lebebsby
Varaordfører Torfinn Vassvik, Gamvik
Styremedlem i Hammerfest Industrifiske, Kristine Jørstad Bock, Hammerfest
Gruppeleder i fylkestinget, Bente Haug, Alta
Fylkessekretær John Erik Pedersen, Vadsø

I dag kan vi lese i Sarpsborg Arbeiderblad påstanden om at det er Guds Vrede som kan ligge bak både massakren på Utøya og Alexander Kielland ulykken. Dette er påstått fra statsviter Per Haakensen på et KRF møte i Sarpsborg. Lederen i det lokale KrF laget vil ikke ta avstand fra utsagnet. I tillegg knyttes det også politikk til saken og budskapet fra de ekstreme kristne i forsamlingen er at Norge har blitt for Israelfiendtlig og for liberalt. Abortloven nevnes som eksempel. Derfor er Gud sint på oss.

For det første er dette innenfor ytringsfrihetens grenser. Folk, også statsviterer, kan si meningsløse, støtende og sårende ting. De kan også komme med udokumenterte påstander. De kan til og med ta Gud til inntekt for sitt syn uten å blunke. Til og med når det kommer til å skyte, drepe og skade uskyldige ungdommer på en sommerleir. Jeg blir selv såra over en slik kobling. Men mest av alt tenker jeg, hvem i all verden tror du at du er?

Disse holdningene eksisterer i en del konservative kristne miljøer. Derfor er det bra at slike holdninger kommer frem i lyset. Da kan vi diskutere dem og ta avstand fra dem. Da kan vi etterspørre belegg for påstandene og riste oppgitt på hodet over idiotiske utspill. Vi kan til og med gråte en skvett og bli forbanna.

Jeg er glad for at jeg tror på et budskap om toleranse, raushet og kjærlighet når jeg tenker på en Gud. Min og jeg tror de fleste andres Gud, trenger du ikke skremme med på KrF møter eller er en som straffer andre.

Jeg vet at det som kom fram i Sarpsborg var et ekstremt synspunkt. Jeg er lettet men ikke ovverasket over at KrF leder Knut Arild Hareide rykker ut og tar avstand fra denne koblingen. Når gjør lederen i Sarpsborg KrF og ikke minst Per Haakonsen det samme? En unnskyldning er på sin plass.

Den 3 juni var IKAF (Interkommunalt arkiv i Finnmark) på et arkivbesøk Kvalsund kommune og hentet to bibler som er 100år gamle. Disse er nå bevart i IKAFs depot.

Den ene (til venstre på bildet) er utgitt 1901, og er en gave fra Kvalsund Sanitetsforening til Kvalsund aldershjem. Den andre (til høyre på bildet) er utgitt 1910 og er på samisk.

(ikaf.no)

Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg blir kulturens svar på et postkasserederi.

Knut Erik Jensen. Foto: Torgrim Rath Olsen

UKESLUTT 21. JANUAR 2012: Det har vært ei skikkelig dårlig uke for den nordnorske filmskaperen Knut Erik Jensen. Først ble honningsvågingen refusert av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) med ikke mindre enn to filmbidrag. Deretter kom nyheten om ansettelsen av Tor Vadseth som ny daglig i Nordnorsk filmsenter. Ansettelsen i seg selv er en god nyhet, men i praksis blir hjertebarnet Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg filmens svar på et postkasserederi.

Et fellestrekk med postkasserederier, er at de pleier å ha postkasse i Finnmark. Resten skjer andre steder. Da styreleder Kjell-Are Johansen ble intervjuet i NRK Nordnytt like etter at ansettelsen var gjort, fortalte han at arbeidsstedet blir Tromsø. Det lå egentlig i kortene da debatten om filmsenteret gikk i fjor høst og eierne valgte å åpne for andre arbeidssteder for at sjefen kan ha andre arbeidssteder.

Det som kanskje ikke var like ventet, er at ytterligere to stillinger også skal ligge i Tromsø. Når det bare er tre ansatte i administrasjonen, sier det seg at det kan bli ganske tomt i lokalene i Honningsvåg. Ifølge styrelederen kommer to andre i administrasjonen til å få arbeidssted i Troms.

Da styret skulle foreta ansettelsen, skjedde det med styrelederens dobbeltstemme. Det har vært vanskelig å finne en ny daglig leder til Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg. I stedet for en lokaliseringskamp, ble løsningen at søkerens bosted, innenfor visse forutsetninger, skulle avgjøre arbeidssted. Men det var søkere som ville bo i nord. Finnmark Dagblad skriver i dag at styret har hatt kandidater som har vært villig til å pendle til Honningsvåg, men valget falt altså på Vadset og dermed Tromsø.

Saken om Nordnorsk filmsenter kan ikke passere uten å bli gjenstand for en grundig debatt. Ikke minst fordi styrelederen uten videre tar det som en selvfølge at de resterende arbeidsplassene også skal ligge i Tromsø. Det kan politikerne i Finnmark umulig stille seg likegyldig til, med mindre de mener dette ikke er viktig. Både Knut Erik Jensen og nordkappordfører Kristina Hansen mener styret ikke har mandat til dette. Hansen sa rett ut til NRK at styrelederen har gått altfor langt i tolkningen av eiernes bestilling. Jensen kaller det et kupp fra styrets side.

Det er fristende å gi Jensen rett i at Honningsvåg var valgt bort allerede tidlig i prosessen, men det er det bare styret som vet.

Honningsvåg skal imidlertid, ifølge vedtektene være origo for virksomheten. Nå får vi et postkasse-filmsenter i Øvergata i Honningsvåg. Kjell-Are Johansen har fylkeskommunene blitt fortløpende orientert mens prosessen har pågått, men det har vært fullstendig tyst fra fylkeskommunene. Den eneste parten som har kommet med signaler, har vært vertskommunen.
Under alle omstendigheter blir det bråk nå, og det er styret ved Johansen i spissen som kommer til å få gjennomgå. Styret har et ansvar for å gjøre det det mener er best for å ivareta selskapet. Men selvfølgeligheten i at også resten skal ha arbeidssted Tromsø, framstår som arrogant.

Så kommer det prinsipielle spørsmålet om vi kan leve med at søkerne avgjør hvor arbeidsplasser i offentlig regi, skal ligge. Hvis svaret er ja, ligger det an til mange nederlag i Distrikts-Norge, for det er en krevende oppgave å skaffe og bygge opp kompetanse. Det kunne faktisk vært konsekvensen i tilfellet Snøhvit om det ikke hadde vært klare forutsetninger for bosted og geografisk plassering. Lar vi tyngdekraften avgjøre, har det en tendens til å ende opp i de tettest befolkede stedene. Derfor kan heller ikke politikerne være servile.

Det er noen år siden Knut Erik Jensen selv dro til Tromsø, hvor selskapet Nordkappfilm har adresse. Men det er fortsatt i Honningsvåg den prisbelønnede filmskaperen er «hjemme». Og han er ikke billig i kritikken mot styret i Nordnorsk filmsenter AS. Han har også helt rett i at spørsmålet om lokalisering, i hvert fall tidvis, har hatt en hovedrolle.
– Man har brukt 30 år på å krangle om hvor det skal ligge i stedet for å utvikle senteret, sier Jensen til NRK.

Og vi gjør det fremdeles.

Et nytt år er alltid en anledning til å se framover, framskrive utviklingstrekk og muligens korrigere en aldri så liten feilkurs. Som enkeltmennesker har vi nyttårsforsett, som jo i sin enkleste forstand nettopp er en aldri så liten kursendring fra fjoråret. Hvordan er Finnmark sin kurs? Bør den justeres eller skal vi fortsette som vi stevner? Vi er et ressursrikt fylke, men vi kan nok utnytte og videreforedle våre ressurser bedre.

Vi har store mineralforekomster, men relativt liten utnyttelsesgrad. Verden trenger mineraler, vi trenger arbeidsplasser, aktivitet og kapitaltilgang. Men det er alltid en bakdel med all verdiskaping. Mineralutvinning kan ikke foretas uten inngrep i naturen. Vi må yte for å få noe, og vi må gjøre kloke avveiinger for å ikke ødelegge mer enn det vi får igjen. Dette er krevende prosesser som vi eksempelvis kan se i debatten rundt sjødeponi i Kvalsund kommune og Nussirs mulige aktivitet.

Reindrifta er et annet felt som faktisk må skifte kurs. Reintallet er i ubalanse og skal ned. Det er selvsagt ikke enkelt for de reineierne som har et for høyt reintall.Det er beitegrunnlaget som danner svar for hvor store flokker Finnmark tåler og næringa må reguleres bedre. Det betyr at det kan bli verre for enkelte på kort sikt, for at det skal bli bedre for alle på lang sikt.

Når man har opplevd Tromsøs debatt om inntreden i samisk språklig forvaltningsområde i høst, så slår det meg at Finnmark er kommet et skritt lengre på området. Jeg tror det er stor tilslutning til å bevare og styrke det samiske språk og den samiske kulturen. Det er trist at samiske og kvænske språksenter som skolene i Billefjord og Børselv skal legges ned. Skal truede språk overleve må de stimuleres og brukes. Både samisk og kvænsk er en del av finnmarkskulturen, og uhyre viktig å ta vare på.

Det som derimot kan bli svært motsetningsfylt i Finnmark er dersom Finnmarkskommisjonen tildeler eiendomsrett til enkeltpersoner i reindrifta til store deler av Stjernøya og Nesseby kommune. Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet, at finnmarkingene ikke godtar at Finnmark splittes opp til et privateid eiendomslappeteppe! Det er ikke ønskelig, og jeg som finnmarkspolitiker vil kjempe mot det med alle tilgjengelige demokratiske midler!

Et annet kampområde er at trålere med leveringsforpliktelser faktisk skal levere sin fisk i Finnmark. Riktignok utvannet Høyres Svein Ludvigsen leveringsplikten til en tilbudsplikt og trålrederiene har brukt denne utvanningen for alt den er verd til å levere store deler av fangsten frosset, utenfor Finnmark. Det er mitt mål at all fangst tildelt til Finnmark skal leveres i Finnmark!

Lisbeth Berg-Hansen har arvet dette problemet, ikke skapt det. Det er viktig å ha i mente når vi finnmarkinger blir frustrert over trålernes leveringsmønster. Lisbeth har i tillegg tatt grep i forbindelse med årets reguleringer gjennom en historisk økning av bifangsten og bonus til de som leverer ferskt og ikke frosset. Det betyr i klartekst mer fisk til Finnmark og det bør vi takke Lisbeth Berg- Hansen for.

Spennende blir det også å følge utviklingen av olje- og gassutvinningen i Barentshavet. Skrugardfeltet og det siste lovende Havis-feltet er oppløftende for petroleumsbransjen.
Jeg mener at det er svært viktig at det trekkes opp en nasjonal strategi for omfanget av ringvirkninger til Finnmark. Dersom befolkningen ikke ser at det avleires aktivitet og positive ringvirkninger på land, er jeg redd for at finnmarkingenes positive holdninger til olje- og gass endres med minustegn foran.

Finnmarkingene har en tung ryggsekk på sine skuldre. På sekken står det skrevet ”råvareleverandør”. Det har vært vår svøpe og er en del av vår historie. Når det gjelder olje- og gassutvinning trenger det ikke å bli slik. Det er nemlig myndighetene som kan sette klausuler og styre selskapene, dersom de ønsker det. Finnmark må få satt av seg råvaresekken og få på seg en annen sekk som er mer deltakende, mer utviklende og i tråd med nordområdeutviklingen. Denne sekken må gi aktivitet, avkastning og økonomisk utvikling for folk som bor i fylket.

Bør finnmarkspolitikerne korrigere kurs? Jo, jeg tror vi må være enige om at vi alle kan bli bedre og tjene fylket bedre. Er man kommunepolitiker bør en framstille kommunen sin positivt, se muligheter og være raus mot andre. Vi finnmarkinger er på vårt mest usympatiske når vi krangler om lokalisering, klager på det meste uten å foreslå forbedringer eller framstiller Finnmark eller kommunen vår som et elendig sted. Verst er vi når det er alle andres skyld og hver og en enkelt ikke har ansvar.

Som politiker, uansett nivå, så må man definere hva som er ens politiske prosjekt. Kystkommunenes politiske hovedmål kan være å opprettholde folketallet og øke kvotetilgangen. Vekstkommuner som Alta, Sør-Varanger og Hammerfest kan tillate seg mer hårete mål, i kraft av den selvforsterking som kommer av det at en kommune vokser.

Men vi kan alle gjøre noe. Vi er en del av fylket vårt, hver og en av oss. Vi kan velge å være positive bidragsytere til 2012-Finnmark. Vi kan bidra til godt naboskap, være hyggelige arbeidskamerater, respektfulle overfor andre, ta godt i mot nye innbyggere og være finnmarkinger på sitt beste; rause, gjestfrie og blide!

Godt smilende nytt år!
Ingalill Olsen

De vil i virkeligheten skyte seg til den fascisme som de hevder å bekjempe.

Willy Brandt om Baader Mein- Meinhof terroristene 7.9.1977

Jeg har enn god venn som står nok noe fra meg i politisk, men vi kommer uansett godt overens. Han er ikke noe rasist, men mer kritisk til enkelte sider ved innvandring og Islam enn det jeg er. Dette er et demokrati så det bør være helt legitimt. Enkelte i Bergen by syntes ikke noe om dette og har tenkt å drive en form for selvjustis eller terror som jeg kaller det.

Min venn kom i kontakt med en person som utga seg for å være en kvinne, men som i virkeligheten var disse terroristene. Når han skulle møtte den kvinnen viste det hele seg å være en felle. Istedenfor for et møte så dukket det maskerte personer for å ta ham. Vennen min slapp heldigvis unna uten store skader, men dette kunne fort gått verre.

Til disse terroristene har jeg bare en ting å si: Dere er ikke noe annet enn en gjeng primitive pøbler og dere fortjener å bli straffet hardt for det dere har utsatt denne personen for. Å tro med å terrorisere mennesker så skal dere vinne samfunnsdebatten forteller rent lite om hva slag sykt sinn dere har. Dere vil bli straffet for dette før eller senere.

Til alle andre oppfordrer jeg dere åpne munnen å si hvis dere vet noe om dette. Ikke la dere skremme av disse pøblene, men hver med å slå et slag for demokrati og ytringsfrihet.

Det er så man knapt tror det:

I et av verdens kaldeste land med kanskje verdens reneste strømproduksjon har vi en regjering med det uttalte politiske mål å gjøre strømmen dyrere for Norges innbyggere. Det kalde vintre og grov forsømmelse av utbygging ikke har greid å gjøre med prisene, skal regjeringen nå sørge for ved å bygge flere kabler for eksport av strøm til utlandet.

Det uttrykte målet til de rødgrønne er dyrere strøm for deg og meg. Målet, … slå den!

Les mer om de rødgrønnes kommende strømsjokk til deg og din familie her

Jeg har registrert at fiskeriministeren ikke later til å møte diskusjonen/problemet angående leveringsplikt for trålflåten. Og la det være sagt med en gang, etter mitt syn vitner det om en minister som er redd for å ta de utfordringer norsk fiskerinæring byr på !
I stedet har hun satt av snart 13.000 tonn torsk til et bifangstfiske for kystfiskeflåten under 21 meter, noe som kun har ført til diskusjon om ”urettferdighet” på grunn av at mange under 11 meter mener seg tilsidesatt da de ikke har fartøy for å møte værforholdene som råder langs kysten i Nord-Norge på høsten. Samtidig vil de over 21 meter være med på leken, men får ikke det på grunn av at det er tatt kvantum fra de under 21 meter. Det er snakk om at det som er tatt utgjør ca 4 % av fartøykvotene. Dette utgjør fra 1,16 tonn for de minste til 6,9 tonn for de største. I kroner vil det bli ca kr. 13.000,- for de minste og kr. 76.000,- for de største.
Og det er klart, jeg forstår de som sier at dette utgjør noe for deres drift.
Når man tenker på at totalkvoten er på 337.357 tonn i 2012 utgjør disse 13.000 tonnene bare 3,85 %, og det er jo ikke all verden, men nok til at misnøyen har kommet og det krangles fiskere mellom alt etter båtstørrelse, eller hvor i landet de kommer fra.
Hadde fiskeriministeren fra Arbeiderpartiet vært interessert i at man skal ha en levende kyst, og da tenker jeg ikke på fiskeoppdrett, hadde hun tatt tak i saken pr. omgående.
Mitt forslag i denne saken er at man endrer trålstigen, eller tar kvantum fra trålkvoten til et høstfiske, gjerne et maksimalfiske, med oppstart 1.oktober. Det som i dag er avsatt til bifangst fra kystgruppa under 21 meter fordeles tilbake til disse båtene alt etter hvor stor kvote de har i dag. Så får man styre dette selv, uten å se skjevt på naboen.
Og argumentet mitt for å ta fra trålerne er at da disse rederiene ikke lenger er interessert i å ta det samfunnsansvaret som fulgte med disse kvotene/konsesjonene da de ble gitt skal ikke lenger kunne høste en så stor andel av ressursene som det de gjør i dag.
Av totalkvoten har norske torsketrålere en kvote på 110.479 tonn torsk, noe som tilsvarer en andel på 32,75 % !
I tillegg kommer diverse forskningskvoter som i liten grad blir tilkjent kystfiskeflåten.
Om man tar 15 % av trålkvotene for å bruke til et høstfiske vil dette bli ca. 16.534 tonn torsk som kystfiskeflåten kan fiske på for slik å ta det samfunnsansvaret som trålrederne (les Røkke & Co.) har sagt fra seg, og slik sørge for sysselsetting og drift til anlegg som kan ha virksomhet hele året.
Og når disse anleggene har virksomhet hele året er vi som kystfiskere også delvis garantert at vi kommer til å ha kjøpere også i fremtiden langs kysten som kan ta imot våre fangster.
Og disse tonnene utgjør ca 4,9 % av totalkvoten til Norge.
Det fiskeriministeren har gjort med årets fordeling er å skyve sitt ansvar som forvalter av norske ressurser over på kystfiskerne, mens aksjespekulanter fremdeles kan sitte på sine kontorer og le av tafatte tannløse politikere !
Det må også presiseres at de som vil være med på et slikt høstfiske MÅ levere fersk fisk !