Vil ha økologisk oppdrett

– Finnmark har gode forutsetninger for å få oppdrettskonsesjoner som er øremerket økologisk havbruk, sier hun.

Finnmark fikk sju nye konsesjoner for laks, ørret og regnbueørret under tildelingen som Fi…

User_128x128

Kommentarer


Økologisk havbruk?
For å produsere 1 kg laksefor må 4 kg annen fisk bøte med livet. Stor fare for rømmning av oppdrettsfisk > forrurensning av den ville laksestammen ved at denne “vaskes ut” genetisk når oppdrettslaksen forplanter seg med den ville laksen. Man får en utvasket ny art som man helst ikke vil ha. Økt forrurensning i fjordene hvor oppdrett av laksefisk foregår. Konsekvensene av utslipp av avføring fra laksen og forrester som går gjennom mærdene er meget negativ for fjordene rundt et oppdrettsanlegg. Dette er ikke en tikknde bombe som forrurenser og forpester. Seien flokker seg til disse anleggene, spiser seg feit. Dette lakseforet er ikke tiltenkt for sei, fordi det inneholder for mye fett. Slik sei får en meget dårlig kvalitet da den blir alt for fet. Etter et døgn begynner fiskekjøttet på seien å spalte seg og får en slik kvalitet at den ikke er salgbar for fiskekjøperene. Et annet viktig moment er at torsken (skreien) ikke lengere kommer inn på fjordene som den har gjordt i alle tider for å gyte. Men istedet snur ved fjordmunningene og skyr disse oppdrettsfjordene. Å fiske denne torsken inne på fjordene er og har vært en folkerett med flere tusen års tradisjon og burde være en selvfølge for oss og våre etterkommere. Oppdretterne blokkerer store fjordarealer, som ikke er ønsket av noen som bor langs disse. Dette hindrer fjordfiskerene å fiske på disse plassene og dette burde oppdretterne kompensere fiskerene for. Har det hvert reineiere som har tapt beite for rein, hadde det blitt mange søksmål om erstattning for tap av beitemark. Men jeg synes fiskerene gjennom sine organisasjoner, burde prøve en rettsak mot oppdretterne for tap av mange gode fiskeplasser.
Et annet monemt er at vanlige folk taper arealer for rekreasjon som ikke kan kompenseres.
Min mening er at det er nok oppdrettsanlegg i Finnmark og at man heller burde redusere antallet anlegg i stedet for å øke antallet ved å legge ut nye konsesjoner. En reduksjon vil være det mest økologiske.

Oppdrettsmotstander.

http://www.skretting.no/internet/SkrettingNorway/webInternet.nsf/wprId/38EB9AE402644873C125740800439F1B?OpenDocument

gå inn å les her, så kan du prøve å lage dette hjemme

Innhold i fiskefôr – en forenklet oppskrift

Kanskje ikke noe du inviterer dine nærmeste på, men fiskefôr kan faktisk lages hjemme på kjøkkenet.

I en ikke for fjern fortid ble mykfôret produsert av den enkelte oppdretter. Dagens tørrfôr kan i grunnen også lages hjemme på kjøkkenet av de fleste. Følgende oppskrift og fremgangsmåte kan være en grei måte å forklare hva som skjer i en fôrfabrikk. Alle ingrediensene kan kjøpes i en dagligvarebutikk og i en helsekostbutikk for den som har lyst å prøve.

Bland sammen 500 g hel hvete, 1,25 kg fiskemel og 500 g soyamel. Den tørre blandingen males fint på en kaffekvern. Knus en vitaminpille, en pille med mineraler og en pille med astaxanthin i en morter, og bland med det malte melet. Rør godt om, bruk for eksempel en kjøkkenmaskin. Tilsett vann til du får en deig. Legg deigen over i en gryte og varm opp. Tilsett litt mer vann og en skvett med fiskeolje (tran). Rør rundt til det koker. Vær forsiktig så det ikke svir seg. Ta gryta av plata.

Mat den kokte deigen inn i ei kjøttkvern. Ta vekk den innvendige kniven og bruk helst ei hullplate med store hull. Kapp strengene opp i passende lengder. Helst skal lengden ikke overskride 1,5 x diameteren. Legg de sylinderformede bitene/pelletene på en steikeplate og sett i forvarmet steikeovn (ca 125 °C). Ta dem ut igjen etter 5–10 minutter når pelletene ser tørre ut. Bryt av en pellet for å se om den er tørr tvers igjennom.

Legg 600 g tørr pellet i kjøkkenmaskinen og hell langsomt på 2 dl fiskeolje (tran) mens maskinen går rundt. La den gå til oljen ser ut til å være jevnt fordelt. Ta pelleten ut og la den renne av seg på tørkepapir.

Med denne metoden er det ikke mulig å lage høyenergi fiskefôr med fettinnhold over 30%. Til det kreves utstyr som kan lånes fra fysikk-/kjemisalen på skolen: Med en eksikator (stor lufttett glassbolle med lokk) og et vannstrålesug (brukes til å lage undertrykk) gjøres følgende. Legg ca 3 lag med pellets i bunnen på eksikatoren (for eksempel 150 g) og hell på 1/3 med olje (for eksempel 0,5 dl). Legg på lokket, koble på vannstrålesuget og la eksikatoren stå med undertrykk i ca ett minutt. Rist på eksikatoren slik at pellets og olje får blande seg. Skru igjen for vannstrålesuget og slipp luft på eksikatoren. Pelletene skulle nå ha sugd opp det meste av oljen. Legg over på et tørkepapir.

Dette er et utrag av artikkelen “Vi lager fiskefôr” som gir en grunnleggende innføring i hvordan fiskefôr blir produsert.

Hilsen en som jobbe me laks å trives me det

Innhold i fiskefôr – en forenklet oppskrift

Kanskje ikke noe du inviterer dine nærmeste på, men fiskefôr kan faktisk lages hjemme på kjøkkenet.

I en ikke for fjern fortid ble mykfôret produsert av den enkelte oppdretter. Dagens tørrfôr kan i grunnen også lages hjemme på kjøkkenet av de fleste. Følgende oppskrift og fremgangsmåte kan være en grei måte å forklare hva som skjer i en fôrfabrikk. Alle ingrediensene kan kjøpes i en dagligvarebutikk og i en helsekostbutikk for den som har lyst å prøve.

Bland sammen 500 g hel hvete, 1,25 kg fiskemel og 500 g soyamel. Den tørre blandingen males fint på en kaffekvern. Knus en vitaminpille, en pille med mineraler og en pille med astaxanthin i en morter, og bland med det malte melet. Rør godt om, bruk for eksempel en kjøkkenmaskin. Tilsett vann til du får en deig. Legg deigen over i en gryte og varm opp. Tilsett litt mer vann og en skvett med fiskeolje (tran). Rør rundt til det koker. Vær forsiktig så det ikke svir seg. Ta gryta av plata.

Mat den kokte deigen inn i ei kjøttkvern. Ta vekk den innvendige kniven og bruk helst ei hullplate med store hull. Kapp strengene opp i passende lengder. Helst skal lengden ikke overskride 1,5 x diameteren. Legg de sylinderformede bitene/pelletene på en steikeplate og sett i forvarmet steikeovn (ca 125 °C). Ta dem ut igjen etter 5–10 minutter når pelletene ser tørre ut. Bryt av en pellet for å se om den er tørr tvers igjennom.

Legg 600 g tørr pellet i kjøkkenmaskinen og hell langsomt på 2 dl fiskeolje (tran) mens maskinen går rundt. La den gå til oljen ser ut til å være jevnt fordelt. Ta pelleten ut og la den renne av seg på tørkepapir.

Med denne metoden er det ikke mulig å lage høyenergi fiskefôr med fettinnhold over 30%. Til det kreves utstyr som kan lånes fra fysikk-/kjemisalen på skolen: Med en eksikator (stor lufttett glassbolle med lokk) og et vannstrålesug (brukes til å lage undertrykk) gjøres følgende. Legg ca 3 lag med pellets i bunnen på eksikatoren (for eksempel 150 g) og hell på 1/3 med olje (for eksempel 0,5 dl). Legg på lokket, koble på vannstrålesuget og la eksikatoren stå med undertrykk i ca ett minutt. Rist på eksikatoren slik at pellets og olje får blande seg. Skru igjen for vannstrålesuget og slipp luft på eksikatoren. Pelletene skulle nå ha sugd opp det meste av oljen. Legg over på et tørkepapir.

Dette er et utrag av artikkelen “Vi lager fiskefôr” som gir en grunnleggende innføring i hvordan fiskefôr blir produsert.

Hilsen en som jobbe me laks å trives me det